Typer av hydrauliske ventiler og deres funksjoner

Hydraulikkventil er et automatisk element som drives med trykkolje, som styres av trykkoljen til trykkfordelingsventilen, og brukes vanligvis i kombinasjon med den elektromagnetiske trykkfordelingsventilen, som kan brukes til å fjernstyre på/av olje-, gass- og vannrørledningssystem til vannkraftstasjonen.

En tilbakeslagsventil betyr at væsken bare kan strømme langs vanninnløpet, men utløpsmediet kan ikke strømme tilbake. Den brukes i hydrauliske systemer for å forhindre omvendt strøm av olje eller i pneumatiske systemer for å forhindre omvendt strøm av trykkluft.

En retningsventil er en retningsreguleringsventil med to eller flere strømningsformer og to eller flere porter. Det er en ventil som realiserer kommunikasjon, avstengning og reversering av hydraulikkoljestrømmen, samt trykkavlastning og sekvensiell handlingskontroll.

En gassventil er en ventil som kontrollerer væskestrømmen ved å endre gasseksjonen eller gasslengden. Gassventilen har ikke negativ tilbakekoblingsfunksjon, og brukes vanligvis kun i situasjoner der belastningen ikke endres mye eller hastighetsstabiliteten ikke er nødvendig.

Avledningskollektorventilen er en uavhengig hydraulisk enhet som integrerer funksjonene til hydraulisk avledningsventil og kollektorventil. Blant dem har det synkrone hydrauliske systemet mange fordeler som enkel struktur, lav pris, enkel produksjon og sterk pålitelighet. Derfor har det blitt mye brukt i hydrauliske systemer.

Hastighetsreguleringsventilen er sammensatt av en trykkreduksjonsventil med fast differanse og en strupeventil i serie, og er en strupeventil med trykkkompensering. Gassventilen brukes til å regulere strømningshastigheten, slik at trykkforskjellen mellom fronten og baksiden av strupeventilen er en fast verdi, noe som eliminerer påvirkningen av lastendringer på strømningshastigheten.

Trykkreduksjonsventilen er en ventil som reduserer innløpstrykket til et visst nødvendig utløpstrykk ved å justere den, slik at utløpstrykket automatisk holder seg stabilt. Det endrer strupeområdet for å endre strømningshastigheten og den kinetiske energien til væsken, noe som resulterer i forskjellige trykktap, for å oppnå formålet med dekompresjon.